Skal du starte bedrift sammen med andre? Husk aksjonæravtale!

Aksjonæravtale

Aksjeloven stiller ingen krav om at det skal opprettes en skriftlig aksjonæravtale mellom parter som skal starte en bedrift sammen. Men det kan være veldig lurt for å unngå fremtidig konflikt mellom partene. Å planlegge for fremtiden er ofte forskjellen mellom suksess og fiasko for en nylig oppstartet bedrift. Vi skal i dette innlegget se på noen punkter som kan være viktige å ha med i en god aksjonæravtale. Dersom dere er usikre selv, kan det være smart å få hjelp av en advokat til å utarbeide og formulere avtalen.

Salgsforbud i gründerfasen

Ved oppstart av et nytt selskap er det relativt vanlig at aksjonærene bestemmer en tidsperiode der salg av aksjene er forbudt (såkalt "lock-up"). På den måten sikrer man at utviklingen av selskapet blir førsteprioritet for alle de involverte.

Regulering av eierforholdet mellom partene

La oss si at tre personer vil starte et aksjeselskap sammen. De skal eie like mange aksjer hver og dermed sikre seg lik stemmerett og en balansert maktfordeling i det nye firmaet. Mange sier seg fornøyde allerede der. Men erfaringen viser at det kan være lurt å tenke litt lengre.

For eksempel kan det være viktig å få avklart hvordan eierforholdet skal være hvis den ene av eierne ønsker å trekke seg ut av selskapet senere. Hvem har rett på eventuelle aksjer som skal selges da? Og dersom noe slikt skjer, hvordan skal en uønsket endring av maktbalansen mellom eierne motvirkes?

En løsning kan være å avtalefeste at en av eierne ikke kan selge aksjene sine til en av de to andre, uten samtykke fra sistemann. Kjøperen ville da fått all makt i firmaet, ved å eie 2/3 av den totale aksjekapitalen. Det bør også settes begrensninger på salg av aksjer til nære familiemedlemmer av de resterende aksjonærene.

Forkjøpsrett og nye eiere

Det er vanlig at de resterende aksjeeierne i et firma har forkjøpsrett dersom noen vil selge seg ut. Men dette må i så fall reguleres i en avtale. Alternativt kan det avtales at de resterende aksjeeierne må godkjenne en eventuell ny tredjepart på forhånd.

Forhåndsavtaler om salg

Dersom den felles fremtidige målsetningen er å prøve å selge selskapet med gevinst, kan det avtales at alle skal selge samlet dersom bestemte vilkår innfris ("exit-strategi"). Da kan det settes opp en "medsalgsplikt" som et punkt i avtalen. Den sikrer at en av aksjonærene ikke kan sabotere et salg der kjøperen ønsker å overta 100 prosent av aksjene.

Dersom noen bestemmer seg for å selge halvparten av aksjene sine, er det ofte interessant for de andre aksjonærene å gjøre det samme. I så fall kan en "medsalgsrett" også reguleres i avtalen og gi hver aksjonær en rett til å selge en forholdsmessig del av sine aksjer på tilsvarende vilkår som de andre. Det betyr i praksis at et selskap som vil kjøpe seg opp i firmaet, må kjøpe like mange aksjer fra hver av de andre eierne.

Varsling og ansvarsoverdragelse ved aksjesalg

Aksjeloven krever ikke at andre eiere varsles om et aksjesalg før salget faktisk har skjedd. Derfor kan det være lurt at en aksjonæravtale krever at alle som vil selge aksjer skal varsle de andre aksjonærene tidligere i prosessen, for eksempel dersom vedkommende bestemmer seg for å selge, og før en kjøper er funnet.

Hvis en aksjonær bestemmer seg for å selge aksjene sine, vil det også være en fordel om aksjonæravtalen har et punkt om hvordan dere skal behandle eventuelle kausjonsansvar den tidligere medeieren har hatt overfor selskapet. Han kan for eksempel ha garantert personlig for lån som selskapet har til banker eller kreditorer. Eierrettighetene bør ikke kunne overdras før kausjonsansvaret er overført eller slettet.

Arbeidsfordeling og fordeling av utbytte fra selskapet

Ved en oppstart av en ny bedrift, hvor man ikke skal rett inn i et fast ansettelsesforhold, kan det være lurt å avtalefeste hvem som skal gjøre hva i selskapet. Hvordan skal de forskjellige arbeidsoppgavene fordeles og hvilken lønnsutbetaling skal hver enkelt ha? Det er viktig å få med i avtalen at regninger skal betales før det betales ut lønn til arbeidende aksjonærer, og hvor stort utbytte som eventuelt kan utbetales i forhold til likviditeten i firmaet.

Lojalitetsklausul

Aksjonæravtalen bør inneholde en klausul om at det er forbudt med konkurrerende virksomhet, både gjennom ansettelse, eierskap, verv og lignende. Det er også mulig å avtale at konkurranseforbudet skal gjelde i et visst tidsrom etter at aksjonæren selger aksjene sine.

Avtalen bør også presisere hvordan konflikter skal løses dersom en eier ønsker å slutte for å jobbe i et konkurrerende selskap. I slike tilfeller er det alfa og omega at det er blitt avtalt en karantenetid før eiere som forlater selskapet kan starte konkurrerende virksomhet, eller jobbe hos selskaper i samme bransje.

Preventivt mot underslag

Selv om man selvsagt stoler på hverandre når man starter et selskap, bør man sikre seg mot alle eventualiteter. Da bør man også tenke på hva skjer dersom en aksjonær underslår selskapet, eller gir bort sensitiv informasjon til konkurrerende virksomhet? Hvis slike situasjoner skulle oppstå, er det viktig at dere har en løsning på problemet. Man kan da for eksempel avtale en plikt til overdragelse av aksjene til de andre.

Styresammensetningen

Aksjeloven bestemmer at et styre skal velges med vanlige flertallsregler, noe som faktisk betyr at dersom en aksjonær har mer enn halvparten av stemmene på generalforsamlingen, kan han i praksis velge styret selv. På bakgrunn av dette er det vanlig å la aksjonæravtalen bestemme at også minoritetsaksjonærer skal ha rett til å være representert i styret, for eksempel basert på denne aksjonærens rolle i firmaet. En mulighet er å la avtalen gi bestemte eiere rett til å nominere styremedlemmer.

Unngå låste situasjoner

En såkalt "deadlock-klausul" har som formål å unngå eller løse uenigheter blant aksjonærene som hindrer avgjørelser fra å bli tatt. Aksjeloven har ymse regler for hvordan avstemminger skal avgjøres (møteleder avgjør, loddtrekning osv.) men smarte gründere tenker gjerne gjennom denne problemstillingen på forhånd og kommer opp med egne preferanser for å løse interne tvister. En slik klausul er spesielt aktuell hvis eierne er to likeverdige aksjonærer.

Begrensninger og varighet av aksjonæravtaler

Det er viktig å forstå at en aksjonæravtale ikke kan overstyre aksjeloven på punkter som loven eksplisitt krever skal følges. Eksempelvis kommer alltid kreditorers interesser i første rekke ifølge loven. Interne avtaler i selskapet som forsøker å overstyre aksjeloven, vil alltid være ugyldige.

Det skal også nevnes at dersom en aksjonæravtale er urimelig, eller strider mot god forretningsskikk, kan den bli erklært ugyldig, eller delvis ugyldig, i henhold til avtaleloven §36. Men dette må i så fall skje i en domstol.

Vanligvis er varigheten på aksjonæravtaler på ubestemt tid, men opphører dersom det tas inn flere aksjonærer i selskapet. Dere bestemmer likevel selv om dere vil forandre eller slette avtalen, men dette krever at alle aksjonærene som er berørt av avtalen er enig.

Kilder: Lovdata.no, Jusstorget.no, Altinn.no, Jusspluss.no, Firmanytt.no.