Samvær med barn etter samlivsbrudd - hva bør du vite?

Separasjon eller samlivsbrudd medfører store endringer, både for voksne og barn. En ny livssituasjon kan skape utrygghet for hva som nå venter. Når foreldre skiller lag, medfører det både følelsesmessige og praktiske utfordringer for barna. Hvor stor belastningen er på barnet varierer fra barn til barn. 

Erfaringsmessig er det to viktige forhold som avgjør i hvilken grad barn berøres når foreldrene velger å gå hver sin vei:

1:  Foreldrenes evne til å samarbeide etter at de har flyttet fra hverandre.
2: I hvilken grad foreldrene skåner barna i en eventuell "kamp" mot den andre parten.

For alle barn er det viktig å ha kontakt med både mor og far. Det gjelder uavhengig av barnets alder. Mors og fars rolle og betydning i barnets liv vil variere ut fra barnets alder, barnets personlighet og hvilke omsorgsroller foreldrene hadde mens samlivet bestod. 

Hva sier loven?

Foreldrene har mulighet til å avtale at barnet skal bo hos en av dem eller at barnet skal ha delt bosted, se barnelovens § 36 første ledd. Samvær avtales eller fastsettes der barnet bor fast hos en av foreldrene, mens den andre har samværsrett.

Barneloven slår fast at barn har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de ikke bor sammen. Samvær betyr i dette tilfellet rett og slett at barnet er sammen med sine foreldre (og motsatt). 

Begge foreldrene har ansvar for at barnets samværsrett blir oppfylt, og det er foreldrene som må avtale hvordan samværet skal gjennomføres i praksis. 

Det avgjørende moment i alle avgjørelser som gjelder foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og fastsettelse av samvær, er alltid hva som er "best for barnet" jf. barnelovens § 48

"Vanlig" eller "utvidet" samvær

Barnelovens forutsetning er at omfang av samværet må avtales eller fastsettes konkret. Foreldrene har avtalefrihet til å fastsette omfanget av samvær ut fra hva de mener er best for deres barn. Det følger av barnelovens § 43 andre ledd første punktum. I bestemmelsen listes også opp ulike momenter som skal vektlegges i avtale eller avgjørelse om samvær, blant annet hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljø osv.  

Hvis mor og far ikke blir enige om en samværsavtale, kan domstolen avgjøre hvordan samvær skal gjennomføres, hvor mye samvær det skal være osv. 

I mange saker får den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos, fastsatt såkalt vanlig samvær. Begrepet "vanlig samvær" er regulert i barneloven § 43 andre ledd fjerde punktum:

"Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie".

Utvidet samvær innebærer at barnet bor fast hos den ene forelderen, men har omfattende samvær med den andre forelderen. Det er ingen formelle skranker i barneloven mot å pålegge samvær opp mot 50 % av tiden, såkalt "utvidet samvær". Både lovforarbeidene og juridisk teori presiserer at domstolene i dag har adgang til å pålegge en slik ordning, dersom dette vil være til barnets beste.

Hvor detaljert må en samværsavtale være?

Uansett hvilken samværstype men velger, er det ofte nødvendig å avtale nærmere når barnet skal hentes og bringes tilbake, hva som menes med julesamvær og lignende. Foreldrene må selv komme fram til en avtale som passer deres barn og deres familiesituasjon. Hvor detaljert en slik avtale må være, kommer ofte an på hvor godt foreldrene klarer å samarbeide i hverdagen.

Den som har samvær med barnet, har alltid rett til å ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet.

Endring av avtalen

Barnets behov for samvær med mor eller far vil naturlig endre seg over tid. Det er derfor lurt å forandre samværsavtalen med jevne mellomrom. Det er viktig at foreldrene alltid er oppmerksom på barnets behov, slik at man finner de beste løsninger for barnet. 

Søk hjelp ved problemer med samværsordning

Mange opplever problemer med gjennomføringen av samvær. Det kan være at avtalen ikke er detaljert nok, eller at foreldrene har så store problemer med å samarbeide at det ødelegger kommunikasjonen.

Dersom den som har barnet boende fast hos seg hindrer at samværsretten blir oppfylt, kan den som har samvær kreve bistand fra domstolen til å få en ny avgjørelse. I slike tilfeller er det viktig å unngå at konflikten spisser seg. Vi vil råde parter i en slik konflikt til å kontakte advokat tidlig, for å se om det er grunnlag for en utenrettslig løsning før man eventuelt anlegger sak for domstolen.

Dersom du har spørsmål om samvær eller trenger hjelp til å håndtere et samlivsbrudd, kan du ta kontakt med oss for en gratis og uforpliktende samtale.

Posted on September 5, 2014 and filed under Samlivsbrudd, Familierett.