Når NAV-bomben smeller

I den nye regjeringsplattformen loves det en full gjennomgang av Nav, med sikte på å avbyråkratisere etaten for brukerne. Samtidig fortsetter etaten nedtellingen mot det største byråkratiske skiftet for mange av sine brukere siden Nav-reformen. Innen mars neste år skal nemlig tusener av Nav-brukere igjennom en ny runde med søknader og økonomisk usikkerhet. For selv om de fremdeles skulle ha behov for bistand, har de brukt opp sin rett til arbeidsavklaringspenger. Noen "særlige tilfeller" slipper likevel unna.

I 2010 ble arbeidsavklaringspenger innført i den norske folketrygden. Ytelsen erstatter blant annet de gamle attføringspengene og gis til man kommer tilbake i arbeid, men likevel ikke lenger enn fire år. Til våren er ordningen fire år gammel, og nærmere 70.000 Nav-klienter har hatt denne ytelsen i fire år. Dette er opphavet til "Nav-bomben" som Bergens Tidende har skrevet om tidligere i år.

 

"Særlige tilfeller"

Men det betyr ikke at alle disse vil miste stønaden. Stønadsperioden kan nemlig forlenges utover fire år "i særlige tilfeller". Men dette blir man dessverre ikke så mye klokere av. For hva kommer Nav til å legge i begrepet "særlige tilfeller"?

Unntaksregelen er per i dag aldri tatt i bruk, siden det ennå ikke er noen som har mottatt arbeidsavklaringspenger i fire år. Men i forskriften om arbeidsavklaringspenger går det frem at dersom man på grunn av sykdom, skade eller lyte har ekstra behov for særlig langvarig utredning, oppfølging, behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak for å komme i arbeid, kan stønadsperioden utvides utover fire år.

Vilkårene om sykdom og behov for bistand er allerede et krav for å motta arbeidsavklaringspenger. Det som skiller seg ut i forskriften er at uttrykket "særlig langvarig" brukes for vilkåret om behov for bistand. Det skal også foretas en ny arbeidsevnevurdering for å vurdere om medlemmet fortsatt anses å ha en mulighet for å komme i arbeid.

 

Bistandsbehov og aktivitetsplan

Det synes likevel å være uklart hvor mye denne presiseringen kan hjelpe Nav i bruken av unntaksvilkåret. Utgangspunktet er nemlig at alle som mottar arbeidsavklaringspenger skal ha fått en vurdering av arbeidsevnen sin. En eventuell endring av denne vurderingen bør selvsagt foretas av Nav uavhengig av hvor mange år medlemmet har mottatt en ytelse. Dette bør gjøres fortløpende i forbindelse med den jevnlige oppfølgingen som medlemmet får fra Nav.

Videre er det også slik at alle som mottar arbeidsavklaringspenger skal ha en konkret aktivitetsplan for hvordan de skal komme seg tilbake i arbeid. Denne planen skal selvsagt være tidfestet, til enhver tid oppdatert og utarbeidet i samarbeid med den det gjelder.

Dersom vi tar utgangspunkt i at arbeids- og velferdssystemet fungerer som det skal, kan vi altså anta at de personene som i mars 2014 når maksgrensen har en riktig vurdering av sitt bistandsbehov. Spørsmålet blir da hvem av disse medlemmene som ikke oppfyller unntaksvilkåret om "særlige tilfeller"?

 

«Forsinkelser» i attføringsløpet

I rundskrivet til folketrygdloven har Nav forsøkt å tolke unntaksregelen nærmere. Her står det at formålet med varighetsbegrensningene på den ene siden er å understreke Nav sin forpliktelse til oppfølging og på den andre siden brukerens plikt til å bidra aktivt selv. For at arbeidsavklaringspenger skal kunne ytes etter unntaksbestemmelsene, må årsaken til forlengelsen skyldes sykdom, skade eller lyte. Hvis forsinkelsen skyldes andre forhold enn helsetilstanden, ytes det ikke arbeidsavklaringspenger.

Betyr dette at alle forsinkelser som ikke skyldes helsen, skal føre til en avslutning av stønaden? En slik tolking kan vise seg å være problematisk. For det første må det avklares hva som utgjør en "forsinkelse". Kan ethvert langvarig attføringsløp i seg selv sies å være en forsinkelse? Dette virker som en urimelig tolkning.

På samme måte kan heller ikke enhver endring av planene underveis, sies å utgjøre en forsinkelse. Sannsynligvis mener derfor Nav med denne tolkningen å ramme de medlemmer som har gått mer eller mindre passive på ytelsen, og som etter fire år fremdeles ikke nærmer seg arbeidslivet.

 

En unnasluntringsregel for Nav

I denne kategorien finnes medlemmer som gjennom årene ikke har oppfylt sin plikt til å bidra aktivt i attføringsprosessen. Personer som ikke følger opp de avtalene som lages i samarbeid med Nav, skal ikke gis arbeidsavklaringspenger utover fire år. Men denne gruppen kunne uansett fått et vedtak om stans eller avslag etter folketrygdlovens krav til personlig medvirkning i attføringsløpet.

Et slikt avslag ville dessuten være mye mer presist, fordi det ville tvunget Nav til å begrunne sitt avslag med mer enn bare at tiden har løpt ut. Det ville også sikret medlemmene bedre rettssikkerhet, siden et slikt vedtak vil stille strengere krav til dokumentasjon fra Nav.

Noen ganger skyldes forsinkelser i attføringsløpet rett og slett at Nav ikke har gjort jobben sin godt nok. Det er for eksempel en kjensgjerning at Nav i noen tilfeller har hatt over ett års ventetid på sine arbeidsrettede tiltak. Den nye regjeringen har erkjent dette problemet og lover i sin nye regjeringsplattform å øke satsingen på gode arbeidsmarkedstiltak i fremtiden. Men dette vil ikke hjelpe de tusener som når fireårsgrensen i mars. I slike tilfeller vil det jo være Nav selv som er årsak til forsinkelsen.

Det kan umulig ha vært meningen å innføre en varighetsbegrensning som rammer mottakerne bare fordi de ikke tidligere har mottatt den hjelpen som de har krav på. En slik tolking av unntaksregelen må anses som svært problematisk og i strid med lovens hensikt.

 

Formålsløs fireårsregel

Slik jeg ser det, fremstår fireårsregelen etter dette som formålsløs. Det eneste Nav oppnår ved å ta den i bruk, er en byråkratisk forskyvning av sine brukere fra en del av systemet til en annen. For brukerne vil dette bety flere søknadsprosesser, nye saksbehandlere å forholde seg til og ikke minst nye økonomiske bekymringer. Dette vil selvsagt være med på å ta fokuset bort fra hovedmålet, nemlig å hjelpe flere fra trygd til arbeid.

I den nye plattformen lover regjeringen nettopp en full gjennomgang av Nav, med sikte på å avbyråkratisere etaten for brukerne. Da bør dette være noe av det første man ordner opp i.

Dersom man etter fire år med arbeidsavklaringspenger fremdeles har riktig bistandsbehov, og dersom man fremdeles følger en plan for å komme seg tilbake i arbeid, er det lite som tilsier at Nav med loven i hånd bør kunne avslutte den økonomiske ytelsen. Regjeringen bør derfor forsikre seg om at Nav er svært forsiktige med å bruke fireårsregelen som begrunnelse for sine avslag når "Nav-bomben" smeller neste år.

 

Fakta

  • Arbeidsavklaringspenger ble innført i mars 2010.
  • Det var en sammenslåing av tre tidligere stønader: rehabilitering, attføring og tidsbegrenset uførestønad.
  • Er tidsavgrenset. Etter fire år må personen over på andre ordninger om han eller hun ikke er i arbeid.
  • 1. mars 2014 må 68.200 Nav-brukere i Norge over på andre ordninger.
  • For Bergen er tallet 2821, for Hordaland rundt 5000.